Kort oppsummering av prosjektets av resultater

Simuleringene viste at tynning ikke er lønnsomt når den optimale omløpstiden er definert basert på netto nåverdi – uavhengig av tømmerpriser og diskonteringsrente. Men når den optimale omløpstiden ble definert ut fra en målsetting om maksimal årlig volumtilvekst, kan tynning være økonomisk fordelaktig. Simuleringsresultatene viste som forventet at tynninger som gav positiv rånetto (dvs. høyere inntekter enn kostnader) er avgjørende for å gjøre tynning lønnsomt. Økonomisk resultat var positivt relatert til grunnflate og grunnflatediameter, men ikke til tretetthet og bonitet. Et positivt økonomisk resultat av tynning ble oftere funnet i gran enn i furu. Høyere diskonteringsrenter tenderte til å gi bedre økonomisk resultat ved høyere grunnflatereduksjon ved tynning, men økte ellers bare de observerte relative forskjellene mellom de sammenliknede scenariene. Dessuten, simuleringer med en diskonteringsrente på 1%, førte til at tynning stort sett ikke er økonomisk gjennomførbart. Høyere tømmerpriser hadde en positiv men likevel begrenset effekt på lønnsomheten for ulike tynningsscenarier.

Analysene tar bedre hensyn til bestandsstrukturen som skapes ved helmekanisert tynning. Å ta hensyn til konsentrert fjerning av trær i stikkveiene, fører til andre resultater sammenlignet med de som ble rapportert tidligere. Resultatene antyder at tynning i bestand (overhøyde < 20 m) med en grunnflatediameter på minst 15 cm og en grunnflate på mer enn 30 m2 per kan ha en positiv økonomisk innvirkning hvis total tømmervolumproduksjon på bestandsnivå tas i betraktning og når diskonteringsraten er minst 2,5%. Fordi tilvekstreaksjonen hos furu er mindre etter sene inngrep, er tynning sjeldnere økonomisk lønnsomt for dette treslaget sammenlignet med gran.