Gjødsling med nitrogen og aske
Hovedmålet med prosjektet har vært å undersøke langsiktige (10 års) effekter av nitrogen- og askegjødsling i granskog, på skogproduksjon og vegetasjon.
Kort oppsummering av prosjektets resultater
Forsøket var et blokkforsøk i eldre granskog, med tre gjentak av fire behandlinger. Effektene på trærne av å tilføre kun nitrogen i dette allerede nokså rike bestandet var moderate. En viss positiv effekt på volum- og grunnflatetilvekst var det, særlig i første femårsperiode. Virkningen på trærne var helt over etter ti år. Da var justert stående volum i snitt 1 m3 større per dekar i N-gjødslede ruter sammenliknet med kontrollrutene, men forskjellen var ikke statistisk signifikant.
Behandlingen med aske og nitrogen gitt sammen ga en tydelig, positiv effekt på trærnes tilvekst. Dette har fortsatt gjennom hele tiårsperioden. Etter fem år var det sikre forskjeller mot kontrollrutene for både grunnflate- og volumtilvekst, og også stående volum og grunnflate. Etter ti år er det fortsatt en signifikant forskjell i stående grunnflate. I snitt står det hele 4 m3 ekstra per dekar sammenliknet med kontrollrutene.
Å tilføre kun aske ga liten effekt de første årene, men de siste fem årene har trærne hatt en stødig, økt vekst sammenliknet med ugjødsla ruter. I sum er effekten på trærnes vekst etter ti år omtrent som etter nitrogengjødsling.
Det var begrensede effekter på karplantene (trær og busker, lyng, gras, urter mm.) av de ulike gjødslingsalternativene to år etter behandling. Derimot gikk flere mosearter tilbake etter gjødsling. Dekning av ulike levermoser minket i ugjødslede kontrollruter, men mest etter gjødsling med aske eller aske + nitrogen. Også artsantall og dekning av lav gikk mest ned etter gjødsling med aske + nitrogen. I siste periode økte dekningen av blåbær og store moser som etasjemose og furumose, mest i kontroll- og askeruter. Levermosene er små og tynne. Disse artene er følsomme for aske- og nitrogengjødsling, og de vokser ikke like raskt som etasjemose og furumose. Levermoser kan derfor lett utkonkurreres og forsvinne fra skogbunnen. At det også i kontrollrutene var det signifikante endringer for noen av artene tyder på at andre faktorer enn gjødsling også bidro til endringer over tid.
Konklusjonen for trærnes del blir at ren nitrogengjødsling i dette rike bestandet ga en viss effekt på tilveksten, men ikke så stor som man ellers forventer i bestand på lavere bonitet. Derimot forsterker forsøket eksisterende kunnskap om at asketilførsel på fastmark kan gi positive tilveksteffekter på felt med god bonitet, men særlig i kombinasjon med nitrogen. Gjødslingen har gitt begrensede effekter på karplanter, men redusert mangfold og dekning av moser og lav, i tråd med annen forskning. Dersom tilbakeføring av aske til skog skal bli et reelt alternativ, må det regelendringer til, fordi askespredning i skog p.t. ikke er tillatt.