Kort oppsummering av prosjektets resultater

To store skogeiendommer i Vestfold og Telemark fylke, Fritzøe Skoger og Løvenskiold-Fossum, grenser til hverandre og har nokså lik topografi og skogforhold. Men problemene med snutebilleskader har vært større hos Løvenskiold-Fossum enn hos Fritzøe. Spørsmålet var om dette kunne ha noe med ulik hogstføring på eiendommene å gjøre, ettersom avvirkningen i en bestemt tidsperiode har skjedd mer konsentrert over et mindre område hos Løvenskiold-Fossum, og mer spredt på eiendommen hos Fritzøe.

Registreringene viste at det var klart flest døde planter hos Løvenskiold-Fossum, med 26 prosent dødelighet på grunn av snutebiller, mens andelen hos Fritzøe Skoger var 8 prosent. Snutebillene sto for nesten hele avgangen. Også alder på plantefeltene hadde betydning for hvor stor andel snutebilledrepte planter det var. Denne forskjellen kan vanskelig forklares med fysiske forskjeller mellom eiendommene, som høyde over havet eller bonitet.

I forhold til hogstareal i områdene rundt, viste GIS-analysene at det var flere døde planter der det var et stort areal med opptil to år gamle hogstfelt i en 4-km radius rundt feltene. Derimot var det færre døde planter dersom det var mange helt ferske hogstfelt, hogd 0-1 år før, i en 2-km radius rundt plantefeltet. Dette kan virke motstridende til at det blir økt dødelighet når vi ser på en noe større radius av eldre hogstfelt. Men det kan trolig forklares med en «fortynningseffekt» – hvis en flokk svermende biller har mange ferske, fristende felt å velge mellom i et avgrenset område, er det mindre risiko for at de lander på ett bestemt plantefelt.