Kort oppsummering av prosjektets resultater

Skogsvegnettet er skogens blodårer. Skogsvegnettet legger rammene for hvordan
skogbruket kan drives framover og for en rekke andre aktiviteter i skogen. Skogsvegnettet er utbygd over en periode på nærmere 80 år med stigende aktivitet de første tiårene etter andre verdenskrig og lavere aktivitet de siste tre tiårene. I denne perioden på 80 år har det vært stor utvikling i transportutstyr, standardkrav til vegnettet og vegbyggingsteknikk. Mye av det gamle vegnettet har en standard som ikke er tilpasset dagens transportutstyr, driftsmønster og forventet klima framover, og derfor bør investeringene i skogsveger økes kraftig. Behovene er først og fremst knyttet til:

• Videre utbygging av skogsvegnettet i kystskogfylkene.
• Ombygging, modernisering og klimatilpasning av eksisterende vegnett i resten av landet.

Landbruksdirektoratet har i sin rapport Tilstand og investeringsbehov på skogsvegnettet anslått
at investeringene i skogsveger bør tredobles. I tillegg bør vedlikeholdsaktiviteten økes kraftig.

For at investeringene i skogsveger skal økes og vegvedlikeholdet forbedres, må myndighetene
og næringen hver for seg ta tak i ulike utfordringer:

• Tilskuddsrammene til skogsveger bør raskt trappes opp til 200 mill. kr per år.
• Bygging av lastelommer og avkjørsler fra offentlig veg, og utskifting av dårlige
  bruer på skogsbilvegnettet, bør prioriteres ved forvaltning av tilskudd.
• Kravet om forhåndsgodkjenning av bruk av skogfond når vedlikeholdskostnadene
  overstiger 4 kr per meter bør fjernes.
• Skattereglene for skogsveglag bør endres og avklare at veglag som drives for
  selvkost og ikke utbetaler utbytte, er skattefrie organisasjoner.
• Næringa bør gjøre det mer lønnsomt for skogeier å investere i skogsveger.
• Bruene på skogsvegnettet bør inspiseres og klassifiseres, og informasjon om
  bruene bør samles i et nasjonalt bruregister.
• Det bør satses videre på oppbygging av kompetanse, spesielt for vegplanleggere.